Noen tanker

Når vi jobber med photostory bruker vi loftet der de fleste pc-ene er plassert. Det fungerer veldig bra å være på et annet sted enn avdelingen når vi jobber (vi må bare huske på å gå på do først). Det er spennende å gå dit og det er lettere å jobbe uten å bli forstyrret. Barna vet hvor utstyret vi trenger befinner seg og fordeler bærejobbene opp til loftet. Der leker de gjemsel eller med en borg som står der, mens den voksne gjør klar pc-en.

Undertegnede er ikke speiselt datakyndig, så det blir mye konting og det er stadig noe som ikke går som det skal. Det som fungerer godt på pc-en hjemme, fungerer nødvendigvis ikke på pc-en i barnehagen. Heldigvis leker barna  og har det gøy mens problemene blir løst. Det gjør at det ikke blir stressende. Det går imidlertid raskere å komme i gang og finne ut av problemene for hver gang, og mestringsgleden er stor når noe endelig går som det skal. Mengdetrening er det som må til!

Har erfart at det er viktig å lage gode rutiner på å legge utstyr på riktig sted slik at det er lett å finne. Ikke minst er det viktig med gode kamerarutiner. Mye tid har blitt kastet bort på grunn av at kameraet er fullt med bilder, tomt for batteri eller at bildene er havnet et ukjent sted. 

To nye prosjekter

Vi har de siste ukene jobbet med to nye photostoryprosjekter med henholdsvis 4- og femåringene.
4- åringene har vært på tur i nærområdet og tatt egne bilder. De bestemte selv hvor de ville gå og hva de ville ta bilde av. Barna har ikke tatt noe særlig bilder på egenhånd før, men de lærte fort å skru av og på kamera og å bruke zoomknappen. Det hendte at det kom noen fingre med, men ellers var de støe på hånden og gode til å sikte. Vi snakket om at vi skulle bruke bildene de tok til å lage en historie, men brukte ikke tiden underveis til å snakke noe om hva historien skulle handle om. I barnehagen overførte vi bildene og barna fikk velge hvilke bilder de ville ha med. Historien ble til underveis mens vi så på de forskjellige bildene. Barna fikk på headset og fortalte til bildene. Alle ville snakke og alle bidro til historien. Det virket som om barna syntes det var gøy at bildene var fra kjente og kjære ting i nærmiljøet. Det var mye snakk underveis om hva det var tatt bilde av, hvem som hadde tatt bildet og hva vi hadde gjort på turen.

5-åringene har også vært på tur i nærmiljøet. De snakket om at de skulle ta bilder på turen og lage en historie til dem. Barna kunne ta bilder av det de ville, men trengte oppmuntring av den voksne for å ta bilder (det var mer interessant å bare leke). Barna begynte etterhvert å bygge opp et miljø med naturmaterialer. De fant ut at de trengte dyr som kunne være i miljøene. Barna løp inn i barnehagen og kom tilbake med en løve og en tiger. Disse ble lagt i miljøene og barna diktet en historie om dem. Barna trengte fremdeles oppmuntring til å ta bildene.

En støvel og en sko

Disse to ukene som har vært har vi ikke fått til så mye som vi ønsket. Den ene formiddagen kom vi så langt som å få printet ut bildene, før en i personalgruppa måtte hjem. Vi var i utganspunktet for lite personale på grunn av sykdom på huset og at jeg har den siste uken vært 3 dager på skolen. 

Men den ene formiddagen fikk jeg en gylden mulighet til å ha en aktivitet med fire barn. Jeg fant ut at jeg ville legge ut  mange forskjellige skopar inne på ett rom for å se reaksjonen til barna. 

Den første reaksjonen jeg fikk var ; så mange sko det var her da?  hvorfor ligger de her ute?

Jeg spurte om de ville leke med skoene og ta bilder av dem.

Dermed var leken i gang.  Barna gikk  inn i fantasilek med en gang. Skoene ble til bro, hus, tårn, borg  de fordelte ulike roller osv. Noen av barna var mer ivrig å knipse bilder av skoene, seg selv, av de andre barna. Jeg passet på at de fikk holde på i fred og ro frem til lunsj. 

Her er noen av bildene som barna tok i denne leken.